
Go kwešiša dikotsi tšeo di sepedišanago le go fiša kudu ga setsi sa data go bohlokwa kudu. Ge didirišwa tša setsi sa data di šoma ka godimo ga moedi wa tšona wo o kgothaletšwago wa phišo, ga di je matla a oketšegilego feela, di khutsufatša nako ya bophelo gomme maemong a šoro kudu, di lebiša go kgaotšeng ga setsi sa data.
Inthanete ya lefase ka bophara e šoma ka thelelo ka lebaka la disenthara tše ntši tša datha lefaseng ka bophara, tšeo e lego mokokotlo wa lefase la rena la dijithale. Go netefatša go botega le tshepedišo ye e tsepamego ya disenthara tša datha e fetogile taba ye bohlokwa yeo re ka se kgonego go e hlokomologa.
Ge go kgaotša mohlagase ga setsi sa data, ditlamorago e ka ba tše šoro. Ga se fela gore badiriši ba lahlegelwa ke phihlelelo ya ditirelo tše bohlokwa, eupša ditahlegelo tše kgolo tša ekonomi le tšona di ka direga. Go ya ka nyakišišo yeo e dirilwego ke mokgatlo wa nyakišišo wa United States, go kgaotša ga lefelo la data go ka feleletša ka mo e nyakilego go ba R10 000 ya tahlegelo ya tša boiphedišo ka motsotso.
Ka la 3 Hlakubele 2020, setsi sa data sa Microsoft Azure ka bochabela ba United States se ile sa itemogela tšhitišo ya tirelo ya diiri tše tshela, sa thibela bareki go fihlelela ditirelo tša leru la Azure. Go palelwa ga tshepedišo ya go fodiša e bile sebaki sa go kgaotša mo. Lehlabuleng la 2022, Yuropa e ile ya lebeletšana le phišo e feteletšego. Bobedi disenthara tša data tša Google Cloud le Oracle kua London di ile tša itemogela go palelwa ka baka la dithemperetšha tše di phagamego, e lego seo se bakilego go kgaotša ga tshepedišo.
Le lengwe la mabaka ao ka ona disenthara tša data di itemogelago go palelwa ke go hlokomologwa ga thibelo ya go fiša kudu. Go fiša kudu go ka lebiša go palelwang mo go atilego ga IT, ka ge didirišwa ka tlwaelo di tswalela ka go arabela phišong e feteletšego.
Go oketša moo, karolo e tee ya bohlokwa yeo gantši e hlokomologwago taolong ya phišo ya setsi sa data ke betri ya esiti ya lloto, yeo ka tlwaelo e dirišwago ditshepedišong tša UPS (Phepelo ya Mohlagase yeo e sa šitišwego) go kgonthišetša tšwelopele ya mohlagase. Thempheretšha ye e loketšego ya go šoma ya dibetri tše e ka ba 25 degrees Celsius. Ke tekatekano ye e bonolo; bakeng sa mong le e mong 5-10 tekanyo e eketsehileng ka holimo ho moeli ona, tebelelo ya bophelo ba betri ya lloto-esiti ka halofo.

Go kwa mo ga dithemperetšha tše di phagamego go gatelela tlhokego ya go hlokomela maemo a themperetšha ya tikologo ye e tsepamego ka gare ga disenthara tša data.
Go beeletša ditshepedišong tša go fodiša ke ga bohlokwa kudu bakeng sa go hlokomela le go laola themperetšha ka gare ga disenthara tša data. Disenthara tša mehleng yeno tša data gantši di diriša ditharollo tše di fapa-fapanego tša go fodiša, go akaretša le didirišwa tša go laola moya ka mo go nepagetšego, go fodiša ga seela le maano a taolo ya go elela ga moya. Ditshepedišo tše di šoma ka tandem go phatlalatša phišo ka mo go atlegilego le go netefatša gore didirišwa di šoma ka gare ga ditekanyetšo tša phišo tše di bolokegilego.

Ge e ba tshepedišo ya go fodiša e palelwa, e sa dutše e ka dira gore lefelo la data le fiše kudu. Go kgothaletšwa gore... DFUN betri go baya leitlho tsamaiso be hlomelloa le ambient mocheso le mongobo kutlo, e leng ka ntlafatsa leshala le tikoloho leihlo ka hare ho disenthara ya data, ho fana ka ditshwaelo tsa nako ya sebele. Ge dithemperetšha di thoma go fapoga go tšwa go tekanyo ye e loketšego yeo e beilwego pele, hlohleletša ditemošo, o tsebiše sehlopha sa taolo ka pela.

Go thibela go fiša kudu ga setsi sa data go bohlokwa bakeng sa go netefatša tšwelopele ya tshepedišo le bokgoni. Ka go kwešiša tema e bohlokwa ya taolo ya themperetšha—kudu-kudu mabapi le bophelo bjo bobotse bja dibetri—le go phethagatša ditharollo tša go hlokomela, disenthara tša data di ka godiša megato ya tšona ya thibelo malebana le dikotsi tša go fiša kudu ka mo go atlegilego.